Silje Nergaard

Hjem
Jeg trengte hvile
Alt var alvorlig
men du måtte smile
Visst var du hjemme
men alt jeg sa
var du klar til å glemme
Går det så går det
sa du og dermed stakk du der
du visste del såret
Hvordan går det
med dem som helst vil tro
på at de er kommet hjem
Jålete jenter
sa du. de blomstrer, men
vinteren venter
Da står de klare:
Spørsmål som få av oss
tør å besvare
Feil har vi alle
skrek du for å få slippe å få
høre meg falle
ut av rekken
av dem som helst vil tro på
at de er kommet hjem
Noen har sjarme
nok til å
stå gjennom alt
uten varme
Noen vil brenne
fort, uten å måtte
gi seg til kjenne
Dørene lukkes
Er vi ha i rett etasje?
Lysene slukkes
og i mørket her
kan jeg nesten tro på
at jeg er kommet hjem
vi trenger hvile
det er nesten alvorlig,
men du må gjeme smile
for i kveld vil jeg veldig gjerne tro på
at jeg er kommet hjem.