Solefald

nr parasollen pner seg I sjelelsk
glimrer det langs spilene
og verden blir kjnn
du er vanntrnet p p bordet
jeg danser p kanten av glasset
og lengter mot regn og frodige skoger
glir med et rykk og finner ut mellom isbitene
at lykken er en utpult bigamist
monogam med lidenskapen som eneste elskerinne
du kommer fra solavlede dyner
og er fuktig med leppene nede
svn med sirupsste mothaker
jeg drar meg opp p cocktailpinnen