Myrkgrav

Fra fjellheimen kaller et rop om en kamp,
et slag st?rre enn mennesket f?r har sett.
Der skal kjempes uten lov og dom,
til den siste mann faller.
Jeg drar i kveld, en kampklar mann,
en kriger vekket til live.
Min brynje polert, mitt sverd er slipt,
til fjellet i min siste ferd.
En stridssang gjaller h?yt og klart, en stemme
av tusen stolte menn.
De hever sitt flagg, som vaier i vinden,
i visshet om ? vandre til valhall.
Og n?r flammene brenner og tordenen buldrer,
kjennes i deres hjerte, at vondskapen st?r dem bi.
Langt der nede i dalen, gr?ter kvinner og barn.
Et syn fra en klarsynt har vist at vi taper i dag.
D?dsralling h?res fra fjellet, og ingen vet hvem som d?r.
En elv av blod renner ned, vitner om mang en grusom skjebne.
Et livsb?nd blir brutt, men aldri forglemt.
Alle som kjempet, de kjempet med felles m?l.
De falne menn minner om hva, livet var uten kamp.
Sverdet i meg st?r, og Valhall kaller meg hjem!
Stillheten... En eim av blod og r?te.
T?ken... Solen n?r ikke inn.
Kulden... Likhvite kropper fryses.
Smerten... Den kjennes ei noe mer.
Fra Fjellheimen.... Kalte et rop om en kamp.
Et Slag... st?rre enn noen gang f?r.
En stridesang... Den runget h?yt og klart.
Fra fjellheimen... Minnes v?r siste dag.
[ Fra Fjellheimen Kaller... Lyrics ]